For å aktivere https-søk, simpelthen endre http til https i URL-feltet i nettleseren.

Kilde: Googles offisielle blogg

Kanskje den mest intelligente detaljen ved designet er at når det bestemte antallet dager er gått, er strekkoden ikke lenger mulig å scanne, og mat som har gått ut på dato blir derfor stoppet i kassa.

Men hva om du har Evernote kjørende, og laptopen blir stjålet? Så lenge du har mountet den krypterte stasjonen i TrueCrypt, og Evernote er oppe, er det ingenting som hindrer en potensiell snoker å ta en kikk i notatene dine.

La oss nå først begynne med å si – dette bør ikke skje. Innstillinger i TrueCrypt, egen forsiktighet og påpasselighet med å logge av og demounte partisjonen bør sørge for at situasjonen aldri dukker opp. Men om den allikevel skulle gjøre det, kan denne metoden gjøre deg noe tryggere.

Encrypt selected text

Funksjonen Encrypt selected text ligger skjult i menysystemet til Evernote under Edit, eller er tilgjengelig ved å merke ut et stykke tekst, og trykke Ctrl+Shift+X.

Om du ikke har brukt funksjonen før, velger du Provide new encryption passphrase, og taster inn passord, og bekreftelse på passordet. Det er verd å merke seg at dette passordet synkroniseres ikke til serveren, og Evernote kan derfor ikke resette eller sende nytt passord til deg om det blir borte.

Teksten erstattes av et lite symbol som skjuler teksten under. Dobbeltklikker du på denne, vil du bli bedt om passordet, og teksten vises igjen.

Om du vil fjerne krypteringen fra et tekstfelt igjen, må du åpne tekstfeltet med passordet, og kopiere teksten ut av den sorte rammen som omfavner teksten som skal passordbeskyttes.

Krypteringen blir også aktiv på Evernote Web, slik at teksten også er sikret her.

–Heller ikke i forbindelse med høringen om mulig innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett, er det fremlagt noen systematisk analyse av nytten slike data har i etterforskning… Datatilsynet bad derfor selskapet Svein Willassen AS om å gjennomføre en slik analyse, sier avdelingsdirektør i Datatilsynet Leif Aanensen.

Følgende er hentet fra Datatilsynets egne sider:

Svein Willassen har bakgrunn fra politiet, henholdsvis hos Økokrim, samt fra internasjonalt arbeid i Interpol og IOCE. I 2008 fullførte Willassen en doktorgrad med databevis som tema.

- Datatilsynet har på prinsipielt grunnlag stilt seg negative til direktivet, sier Aanensen, og viser til tilsynets høringssvar som ble oversendt Samferdselsdepartementet i mars.

I Willassens utredning foretas en systematisk analyse av ulike typer trafikkdata, lagringsplikt i forhold til datalagringsdirektivet, samt en vurdering av trafikkdataenes nytte, ut fra utrederens eget syn.

- Willassens vurderinger av risikofaktorer for personvern i denne rapporten er selvfølgelig hans egne, påpeker Aanensen. Datatilsynet deler ikke nødvendigvis alle avveiningene når det gjelder nytte opp mot risikofaktorer for personvernet.  Like fullt mener Datatilsynet at denne gjennomgangen av nytteverdien av opplysningene vil være viktig lesning for personer som skal si ja eller nei til innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.

Datatilsynets formål med utredningen har vært å bidra til å fremskaffe flere fakta til debatten, og å få frem realitetene slik de oppleves av sentrale polititjenestemenn. Rapporten inneholder en systematisering av de behov sentrale kilder i politiet hevder eksisterer, og sjekker disse opp mot direktivets lagringsregime.

- Rapporten stadfester at direktivet går vesentlig lenger enn nødvendig, sier Leif T. Aanensen.

Rapporten vil oversendes samferdselsdepartementet som et supplement til tilsynets høringssvar. Datatilsynet legger til grunn at dokumentet kan være nyttig i departementet videre vurderinger.

Rapporten er tilgjengelig fra Datatilsynets nettsider, direkte link her. (høyreklikk og velg Lagre dersom du ikke kan åpne PDF i nettleseren)

En undersøkelse utført av Chadwick Martin Bailey and iModerate Research Technologies har vist at kunder som er Fans eller Friends av et selskap på henholdsvis Twitter eller Facebook, utviser en større kjøpevilje og en sterkere merkelojalitet enn motparten. I tillegg til å velge dette merket fremfor konkurrenten, er de også mer tilbøyelige til å anbefale merket til venner og kjente.

Ifølge studien er fans 67% mer tilbøyelige til å velge merket de er tilhenger av på Twitter, og 51% er mer tilbøyelige mot merker de følger på Facebook.

Det kan argumenteres med at merkene som blir fulgt på Facebook/Twitter, er det nettopp fordi de allerede hadde et favorittstempel hos kunden, og at tallene derfor blir litt misvisende, men studien viser også at trenden er at kunder følger merket etter anbefaling fra venner som allerede følger dem. I tillegg har studien avdekket at kunder i svært brede demografiske kretser har en felles negativ oppfatning av merker som ikke er tilstede i sosiale media.

Les hele artikkelen her (engelsk).

Resultater fra beta-testing viser også at annonsører har opplevd økt trafikk til nettsiden, i tillegg til telefonsamtaler.

Click-to-Call-funksjonen gjør det enklere  å  måle resultatene av annonsene ved at du kan spore hvor mange samtaler du faktisk mottar. Etter oppsett, vil annonsører med telefonnummer knyttet til deres annonser få tilgang til data om hvor mange samtaler de mottar per søkeord, annonsegruppe eller kampanje. Google tar ingen ekstrapris for å sette opp samtalen.
Mer informasjon om Google-Click-to-Call finnes på

Videopresentasjon:

I går (tirsdag 28/1-2010) lanserte Apple sin iPad -  gadgeten som var helt hemmelig, men som alle visste om allikevel.  Releasen stiller seg i rekke med  med Apples tidligere leking med media i forbindelse med produktlanseringer, og understreker den unike posisjonen som Apple har i dagens marked. Produktet tilbyr lite nytt, har et smalt bruksområde, høy pris og er teknologisk utdatert – men allikevel kaster media seg over lanseringen som dyr til et vannhull. Og med rette – lesertallene blomstrer!

Samtidig med lanseringen kjører Apple i Norge en TV-kampanje for Iphone, som nå har fått muligheten til å ta opp video, og redigere denne før den sendes.

At dette er muligheter som har ligget innebygd hos Nokia og Sony Ericsson siden tidlige 2000-tall er Apple freidige nok til å ignorere, og lanserer det som en revolusjon av en nyhet. Apple-fans svelger det rått, og kan endelig krysse av det som uinnvidde har brukt som et argument mot IPhone i årevis, og de har benektet med overbevisningen som kun en ekte troende kan besitte.

Meningen med dette innlegget er ikke å kritisere Apple, men å diskutere selskapets unike bruk av media, tilsynelatende ubrytelige vinnerkultur og evne til å skape en tilnærmet religiøs overbevisning hos sine fans.

iPad – hvorfor er denne gammelt nytt?

iPad ser bra ut. Den har et strømlinjeformet menysystem som folk kjenner godt til, er enkel å bruke og har en høy gadget faktor – er du som meg så er det kanskje det viktigste, denne udefinerbare faktoren som tvinger meg til å alltid ville teste ut nye duppeditter. Men teknologisk er den i steinalderen. I jobbsammenheng er den verdiløs – om ikke jobben består av å surfe på internett og skrive epost. Som mediasenter kan den ikke brukes, med sin begrensede lagringsplass og ingen medieutganger. Den kan ikke utvides med annet utstyr, med mangel på USB-plugger. Den har (foreløpig) ikke støtte for multitasking – hvilket betyr at du kan lytte til Spotify eller lagret musikk – men du kan ikke gjøre noe annet samtidig. At den vil erstatte Kindle eller Sony Reader som en ebook-leser er svært tvilsomt – alle som har forsøkt å lese en bok på dataskjermen kan bekrefte dette. Den har ikke HD-skjerm, og støtter 4:3 skjermformat fremfor filmformatet 16:9, som nå er standard i de fleste skjermer og TVer.  Den kan ikke vise Adobe Flash, som utelukker en bråte nettsider, og har ikke innebygget webcam, som begrenser kommunikasjonsmulighetene. Sist, men ikke minst – den er 100% låst til Apple Store (som heller ikke lider noen nød når det gjelder pressedekning).

Det strider imot all logikk – hvorfor skulle media ville kaste seg over noe sånt? Hvorfor kan Apple tillate seg å samle gamle ideer i et nytt produkt, og selge nok til at andre produsenter såvidt slipper til?

Media og Apple hånd i hånd gjennom historien

Ett spesifikt faktum som skiller Apple fra andre konkurrerende merkevarer, er segregeringen mellom de som er fans og de som ikke er det. Få merkevarer kan skilte med en tilhengerskare som går i så irrasjonelle lengder for å argumentere for sitt favorittmerke, som eksempelet med iPhone video illustrerer (før den fikk video manglet den det ikke – da den fikk det var det et salgsargument). Det er ikke til å komme utenom at medianorge består i stor del Apple-brukere, da det er Mac som benyttes av de fleste større mediehusene. Å på dette grunnlaget anta at alle ansatte i medianorge er Apple-fans er nok å forenkle sannheten noe, men det er vanskelig å komme utenom at for én som bruker Apple-produkter i alle arbeidstimer, er det lett å bli bitt av basillen – det ligger noe rebelsk, en herlig annerledeshet med å bruke Apple. Det handler ikke bare om å bruke Apple – men om å ikke bruke alternativet. En daglig mac-bruker kan se nyheter om Apple som svært relevante – selv om de for en pc bruker ikke er det. På den måten har det ballet seg på gjennom to tiår, og gitt Apple en status som annerledesmerket. Fordi Apple har fått plass i media i fortiden, får Apple enda mer plass i media, på samme måte som Idar Vollvik skapte seg et “gratisforhold” til media i løpet av sin tid i Chess.

Fordi Apple har vært flinke til å spille på dette fortrinnet har det sakte vokst, og gjort Apple til noe enda større, noe myteomspunnet, med sine regelmessige “uheldige” nyhetslekkasjer. Apples lanseringer er ikke lanseringer – de er bekreftelser på det alle visste allerede.

Styrken i merkevaren Apple -  og i et begrenset produktutvalg

Har du noengang gått på Ikea varehus, og reagert på alle de forskjellige merkene som lyser mot deg fra hyllene? Ikke jeg heller. Ikea er renset for andre merkevarer enn Ikea selv, fra møblene til restauranten og vareleveringen – det finnes ingen eksterne partnere, ingen leverandører, ingen McDonald’s ved inngangen.

Den samme effekten (dog mindre sann, selv om forbrukere flest ikke bryr seg om at Apple bruker Intel prosessorer) har satt seg over merkevaren Apple. Kjøper du en Apple, kjøper du ikke en pc, men en Mac. Du kjøper ikke en Mp3-spiller, men en iPod. Kjøper du, på den annen side en Dell, har du kjøpt en pc. HP? Pc. Acer? Pc. Styrken i å føle at en har valgt noe som er annerledes og går mot strømmen skal ikke undervurderes, og Microsofts vekslende mottagelser av Windows opp gjennom årene har bidratt til å styrke Apples posisjon som alternativet – den som ser stilig ut, som alltid fungerer og som velger stiligere løsninger enn trøtte gamle Windows.

Både tilfeldigheter og dyktig markedsmanipulering har skapt denne snøballeffekten, og Apple vet å nyte godene. Media elsker annerledesmerket, og det reflekteres i lesernes interesse. Hver sak som skrives skaper en brukerdebatt hvor fans vs ikke-fans braker sammen i de samme diskusjonene som de har gjort i to tiår, som igjen skaper en enda større blest rundt lanseringer, rykter og oppdateringer.

Om å melke mediakua for det den er verd

Apple vet å spille sine trumfkort, og bryr seg ikke om at det betyr å kutte muligheter ved sine produkter som konkurrenten tilbyr. Apple ser ikke mangel på videopptak på iPhone som en mangel – men som en fremtidig pressemulighet. iPhone har sakte men sikkert fått integrert de muligheten som konkurrentene tilbyr, med ett sakte, pressedekket skritt av gangen. Slik holder de interessen gående over lang tid. At iPad er lansert uten multitasking er neppe en tilfeldighet – det gir Apple muligheten til et tusentalls nye gratisartikler verden over noen måneder inn i fremtiden, og  i nåtiden blusser diskusjonen mellom fans og ikke-fans opp igjen på tusenvis av fora og diskusjoner på nettet.

Alt i alt er Apple et godt symbol på den nye forbrukskulturen som har vokst frem i løpet av de to siste tiårene. Det begynner å bli en bred forståelse blant markedsførere at salg handler mindre om gjentatt eksponering, rasjonelle salgsargumenter og USP, og mer om merkevarer, lojalitet og følelser. Homo Economicus er død – lenge leve Homo Sociologicus.

Den kjente, irske designeren David Airey har laget en god sjekkliste for å sikre en god pris og kvalitet på trykkoppdrag. Med hans velsignelse presenterer vi en norsk oversettelse av artikkelen, som er verd å gå gjennom før filen sendes til trykk.

9 spørsmål for å spare penger på trykkoppdrag – David Airey

#1 – Har mer enn én person lest korrektur?
Uansett hvor mange ganger jeg korrekturleser en jobb, kan jeg overse den samme åpenbare feilen hver gang. Et annet sett med øynene kan plukke opp forskjellige feil. Jo flere som kan korrekturleser teksten, jo bedre. I motsetning til et nettsted, er trykksaker permanente, og feil kan ikke rettes opp.

#2 – Om vi endrer størrelsen på trykksaken noe, kan den trykkes i en mindre presse og spare penger?
Det er ikke nødvendig å ha en A5 størrelse flyer trykket på en stor kommersiell skriver. Hvis du har brukt én skriver om alle prosjektene dine jeg foreslå shopping rundt. Et trykkeri som spesialiserer seg på mindre trykkjobber, kan være en billigere løsning for on-demand trykksaker som dette.

#3 – Har du laget en dummy eller et prøvetrykk av saken, for å sjekke at alle deler ser bra ut som en helhet?
Hvis du skal trykk en brosjyre, for eksempel, er det alltid verdt å skrive ut sidene selv for å være sikker på at du har dem i riktig rekkefølge. Hvis du på noen måte er usikker, be trykkeriet å hjelpe deg. De sjekker resultatet for deg, og kan sende et prøvetrykk om du har tid.

#4 – Er du helt sikker på kvantiteten?
Å bestille en runde til med ekstra kopier av en trykksak er mye dyrere enn å trykke flere kopier i første runde. Skal du for eksempel be om en pris på 10 000 eksemplarer, husk også å få et overslag på hva ekstra kopier vil koste. Petter Amlies kommentar: gjør det til en vane å regne ut stykkpris på større prosjekter. Det gjør det lettere å gjøre en sammenligning på hva en trykksak kan koste i et lenger tidsperspektiv.

#5 – Må bildene i dokumentet retusjeres?
En av de vanligste bildeendringene jeg gjør i Photoshop er å justere “nivåer”. Dette er å sørge for at hvite områder er helt hvite og svart faktisk er svart. Dette hjelper på bildekontrast (i bildet menyen velger du “Adjustmens”, deretter “Levels”). Fargeutskrifter har en tendens til å bli mørkere etter skanning og store reduksjoner kan gjøre skyggeområder tyngre. Din designer vil kunne hjelpe til her.

#6 Er papiret så gjennomsiktig at trykk vil synes igjennom fra andre siden?
Hvis du holder en avis opp mot lyset, kan du lese teksten og se bildene på den andre siden av papiret. Dette kan være fint i avisindustrien, der papirkostnadene er astronomiske, men du vil neppe at bedriftens årsrapport skal ha samme effekt. Ved å velge en papirtype med litt større vekt (ca. 150 g) vil du ikke bare hindre at dette skjer, men farger vil også gjengis bedre.

#7 Hva med papiroverflaten?
Billig papir kjennes billig ut når du tar på det. Er dette inntrykket du vil gi? Når du mottar et tilbud fra trykkeriet, hvorfor ikke kalkulere inn noen forskjellige papirtyper? Du blir kanskje overrasket over hvor lite ekstra du må betale for en høyere papirkvalitet.

# 8 Kan vi bytte ut papirtypen med en type som er billigere, men fremdeles ser like bra ut?
Igjen, trykkeriet kan hjelpe deg her, og en faktor som kan påvirke resultatet er fargevalget i dokumenter. For eksempel, hvis du har store områder med svart som skal trykkes, må du ha en passende papirtype for å forhindre at papiret krøller seg. Dette har du kanskje opplevd på hjemmeprinteren, at fuktigheten i større mengder blekk kan være nok til at papiret mister kvaliteten.

# 9 Vil valg av papirtype endre fargene i dokumentet?
Trykksverte er gjennomsiktig. Med andre ord, teksturen og fargen på papiret vil påvirke hvordan fargen til slutt blir seende ut.

Googles Matt Cutts skriver i et blogginnlegg at oppdateringen hos Google trolig vil begynne implementeringen av oppdateringen (som forøvrig har fått navnet Caffeine) i november, og beregner at den vil være synlig for gjennomsnittsbrukere i løpet av januar. Cutts understreker også i kommentarfeltet i bloggen at vanlige bedrifter/nettsider ikke vil merke en betraktelig endring i forbindelse med oppdateringen, og det vil neppe høres ramaskrik fra den gjennomsnittlige Google kunde.